Helgenen

Legenden om Hallvard dannet grunnlaget for en lokal helgendyrkelse i middelalderen.

Bildet viser Nidarosdomens vestvegg, med Sankt Hallvard på venstre side. Foto: Knut A. Andersen

Det viste seg snart jærtegn ved Hallvards grav i Lier og ved funnstedet på stranden.

Over graven strålte det et himmelsk lys og en velduft bredte seg derfra, og på stranden sprang det frem en kilde. Vidjekvistene som ble brukt som soknereip på fjorden begynte å spire. Vanføre søkte til Huseby, graven og kilden og ble helbredet.

Legenden dannet grunnlaget for en lokal helgendyrkelse av Hallvard i middelalderen. På Hallvards tid foregikk helgenkåringer gjerne lokalt, og ikke sentralt fra Paven slik det er i moderne tid.

Hallvards dødsdag har blitt antatt å være 15. mai 1043, og 15. mai har derfor blitt til Hallvardsmesse, minnedag for Sankt Hallvard. Dagen går også under navnene Hallvardsok, Hallsok og Hallvardsvaka. På primstaven ble denne dagen betegnet med en møllestein og/eller små prikker som skulle forestille såkorn, da tiden omkring Hallvardsmesse ble regnet som den beste årstiden for å så kornet.

De gule, lodne hannraklene som vokser på seljetrærne i mai, bedre kjent som «gåsunger», skal ennå minne oss om St. Hallvards død og de spirende vidjekvistene.

Dyrkingen av Hallvard som helgen stod sterket på Østlandet, spesielt i Vika (Oslo), men også i Bohuslän i Sverige skal han ha blitt feiret.

Hallvard ble først gravlagt i Lier, men i 1053 fikk kong Harald Sigurdssønn levningene av Hallvard flyttet til Mariakirken i Oslo, hvor det ble skrinlagt i et praktfullt skrin kledt med forgylte sølvplater og satt bak høyalteret.

Lokket på skrinet var prydet med et bronserelieff som i tråd med Hallvardslegenden framstilte piler og en møllestein. Hallvardsskrinet hadde i følge tradisjonen legende makt og var hovedårsaken til katedralens høye status som pilegrimskirke.

Da Hallvardskatedralen i Oslo ble vigslet i 1130 fikk Hallvards-relikviene plass på høyalteret der. Katedralen, som ble viet St. Hallvard, ble reist med korsfarerkongen Sigurd Jorsalfare som byggherre. Hallvardskatedralen var Oslos første domkirke og var i bruk som kirke til omkring 1655.

Hallvardskatedralen er forlengst ruiner, og inngår i dag i Middelalderparken i Oslo, hvor blant annet Øyafestivalen har blitt arrangert siden 2001.

Ruinene etter Hallvardskirken i Oslo. Foto: Cato Enger (1897-1989), Riksantikvaren